bitter 2
прикметник
Походження
frå lågtysk; same opphav som norrønt bitr ‘bitande’Значення та вживання
- som er skarp i smaken;
Приклад
- bitre mandlar;
- smake bittert
Приклад
- bitter strid;
- vere bitre fiendar
- krenkt, vonbroten, skuffande
Приклад
- bli bitter av all motgangen
- som ikkje svarer til det ein vona;skuffande
Приклад
- det var bittert å sjå det ende slik