Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
beskjeden
adjektiv
Vis bøying
Uttale
beskjeˊden
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
audmjuk
,
atterhalden
,
fordringslaus
;
sjenert
Døme
eit beskjedent barn
liten
,
låg
(
2
II)
Døme
eit beskjedent utbyte
Artikkelside
beskjed
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
beskjeˊ
Opphav
gjennom
bokmål
;
av
lågtysk
bescheit
, av
bescheden
‘skimte’
Tyding og bruk
bod
,
melding
,
ordre
Døme
gå med beskjed
;
sende beskjed
;
få beskjed om å møte med ein gong
kjennskap
,
greie
(
1
I)
Døme
vite beskjed om noko
god skikk, orden
;
fynd
Døme
gjere, seie noko med beskjed
Faste uttrykk
gje, seie beskjed
gje
opplysning
;
informere
seie (nokon) si ærlege meining
Artikkelside