Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

beis

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Beize

Tyding og bruk

væske eller fast stoff (løysning eller pulver) til å beise med

beise

beisa

verb

Opphav

av tysk beizen, opphavleg ‘la bite’

Tyding og bruk

  1. farge tre med visse tynne væsker slik at årer og voksterteikningar kjem fram
    Døme
    • beise huset
  2. setje inn tøy eller garn med visse kjemiske stoff i vassløysning for at fargestoffet skal feste seg til trådfibrane
  3. reinse (metall) med syre
  4. fri såkorn frå smittestoff eller verne frø mot skadedyr med hjelp av varmt vatn eller kjemikal (i løysning eller pulverform)

pensel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av peniculus ‘kost’

Tyding og bruk

liten kost (1, 1) til å stryke måling, beis, lim eller liknande på underlag med
Døme
  • ein tjukk pensel til å måle husveggen med;
  • måle bilete med oljemåling og pensel

Faste uttrykk

  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag

oljebeis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

beis som inneheld oljer som vernar treverket