Avansert søk

41 treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

ale 2

ala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ala

Tyding og bruk

  1. fø (opp, fram);
    jamfør avle (2
    Døme
    • ale opp krøter;
    • ale seg til ei ny ku
  2. dyrke fram
    Døme
    • ale frukttre

Faste uttrykk

  • ale fram
    fø, dyrke eller avle fram
    • ale fram tomatar;
    • ale fram ein ny sauerase
  • ale på
    • fø på
      • denne kalven er ikkje noko å ale på
    • tenkje (ut), bryggje på;
      planleggje
      • ale på hemn
  • ale til seg
    lokke til seg

ale 1

substantiv hankjønn

Uttale

eil

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

overgjæra øl (3, 1) med fruktig smak

elje

elja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ale (2

Tyding og bruk

ale, fostre (opp)
Døme
  • elje opp dyr

alen 2

adjektiv

Opphav

av al (1

Tyding og bruk

alveda, malmen
Døme
  • ein alen stokk

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, opphavleg ‘dyr med avstumpa horn’

Tyding og bruk

hanndyr av storfe;
Døme
  • ale opp stutar til slakt

Faste uttrykk

  • dum som ein stut
    svært dum

, føde 2

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • ein godt;
    • seg sjølv;
    • garden kan fem kyr;
    • på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd
    kome til verda
  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure

fôre 4, fore 4

fôra, fora

verb

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Tyding og bruk

  1. gje (husdyr) fôr (1, 1);
    fø (opp)
    Døme
    • fôre krøtera godt
  2. sanke fôr
    Døme
    • dei driv og fôrar i marka
  3. Døme
    • fôre nokon med opplysningar

Faste uttrykk

alder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aldr; samanheng med ale (2

Tyding og bruk

  1. tid som noko(n) har vore til i
    Døme
    • spørje etter alderen;
    • vere stor etter, for alderen;
    • døy i ung alder;
    • oppnå høg alder
  2. viss del av levetida;
    Døme
    • i sin beste alder;
    • folk i alle aldrar;
    • ungdom i 15–16-årsalderen;
    • fysisk og mental alder
  3. høg alder, alderdom
    Døme
    • dra på alderen;
    • bere alderen godt;
    • ta til å merke alderen;
    • med alderen
  4. særleg i samansetningar: tidbolk, tidsalder

Faste uttrykk

  • den farlege alderen
    alder med stor handlefridom og lite røynsle;
    ungdomsåra

alast

verb

Opphav

av ale (2

Tyding og bruk

kome opp;
vekse fram
Døme
  • det olst mykje vondt mellom dei;
  • ein villreinstamme har alest til att i fjella

fôre opp

Tyding og bruk

Døme
  • fôre opp ein kalv