Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

aftan, eftan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aptann, eptann

Tyding og bruk

  1. siste helvta av dagen;
    ettermiddag og kveld
  2. brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid (1)

Faste uttrykk

  • i aftes
    i går kveld
  • i efta
    i dag ettermiddag

i aftes

Tyding og bruk

i går kveld;
Sjå: aftan

i efta

Tyding og bruk

i dag ettermiddag;
Sjå: aftan

jonsokaftan, jonsokeftan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aftan eller dag før jonsokdagen;

pinseaftan, pinseeftan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aftan eller dag før første pinsedag

attan

adverb

Opphav

norrønt aptan, aftan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • der attan kjem bror vår
  2. bakantil (2), på eller ved baksida
    Døme
    • vere skiten både attan og framan
  3. brukt som preposisjon: attanfor (1)
    Døme
    • sopelimen står attan døra

sankthansaftan, sankthanseftan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aftan eller dag før sankthansdagen;

halloween

substantiv hankjønn

Uttale

hælåviˊn eller halåviˊn

Opphav

av engelsk halloween, samantrekking av All-Hallow-Even ‘alle helgenars aftan’

Tyding og bruk

den siste kvelden i oktober, som blir feira ved at (særleg) barn kler seg ut, går frå hus til hus og tiggar snop, og ved at ein set ut utskorne graskar med lys i;

aftansong, eftansong, eftasong

substantiv hankjønn

Opphav

av aftan

Tyding og bruk

gudsteneste seint om ettermiddagen;
Døme
  • ringje til aftansong

aftansverd, eftansverd, eftasverd

substantiv hankjønn

Opphav

av aftan og verd (2

Tyding og bruk

måltid om ettermiddagen