Розширений пошук

194 результатів

Словник нюношка 194 oppslagsord

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

  1. som har stor kraft;
    Приклад
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Приклад
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Приклад
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Приклад
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Приклад
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Приклад
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Приклад
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Приклад
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Приклад
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Приклад
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Фіксовані вирази

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

nomen agentis

іменник середній

Походження

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Значення та вживання

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Приклад
  • 'murar' er nomen agentis av verbet 'mure'

usjølvstendig

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikkje førekjem eller fungerer aleine
    Приклад
    • eit usjølvstendig produkt
  2. som ofte treng hjelp frå andre;
    Приклад
    • ein usjølvstendig forskar;
    • for mykje dulling kan gjere barna usjølvstendige

Фіксовані вирази

  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb

vilje 2

vilja

дієслово
розділений інфінітив: vilja

Походження

norrønt vilja

Значення та вживання

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Приклад
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei ville helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir;
    • eg har vilja dette lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Приклад
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Приклад
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Приклад
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Приклад
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Приклад
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Приклад
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

valens

іменник чоловічий

Походження

frå latin ‘styrke’, av valere ‘vere verd, sterk’

Значення та вживання

  1. i språkvitskap: uttrykk for kor mange og kva for setningsledd eit verb må og kan knyte til seg for å lage grammatiske setningar

attgått

прикметник

Значення та вживання

  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein attgått plass;
    • attgåtte grøfter
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • åkeren er attgått av ugras;
    • åkrane er attgått av ugras

predikativ 1

іменник середній

Вимова

prediˊkativ eller  predikˊkativ

Походження

av latin praedicativus

Значення та вживання

i grammatikk: setningsledd som skildrar eit subjekt eller objekt med hjelp av eit usjølvstendig verb;
Приклад
  • i ‘huset er stort’ er ‘stort’ predikativ

utslått 2

прикметник

Значення та вживання

  1. som er slått ut med kraft;
  2. utbreidd, utstrekt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga

-ning 1

іменник жіночий

Походження

norrønt -ning(r), opphavleg av -ing i grunnord der stamma endar på -n, til dømes likning, mørkning

Значення та вживання

suffiks brukt til å lage substantiv av verb;

-sk

прикметник

Походження

norrønt -skr, same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Значення та вживання

  1. suffiks som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som lagar adjektiv til stamma av visse verb;
    i ord som gløymsk og spotsk
  3. suffiks som lagar adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som heidensk og ilsk