Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
195 результатів
Словник нюношка
195
oppslagsord
-sk
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
-skr
,
same ending som
lågtysk
-esch
,
tysk
-isch
,
latin
-iscus
,
gresk
-iskos
;
jamfør
-isk
Значення та вживання
suffiks
som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv
;
i ord som
dansk
(
2
II)
,
himmelsk
og
romsdalsk
suffiks
som lagar adjektiv til stamma av visse verb
;
i ord som
gløymsk
og
spotsk
suffiks
som lagar adjektiv av visse
adjektiv
;
i ord som
heidensk
og
ilsk
Сторінка статті
voren
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap
;
skikka, stelt
Приклад
korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
dei er ikkje slik vorne
;
det var ille vore
brukt som etterledd i
samansetningar
med
adjektiv
eller
verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
i ord som
blåvoren
kranglevoren
rundvoren
vinglevoren
brukt som etterledd i
samansetningar
med
substantiv
: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner
i ord som
draumevoren
grautvoren
gutevoren
trollvoren
Сторінка статті
svake verb
Значення та вживання
verb som får bøyingsending i preteritum
;
linne verb
;
til skilnad frå
sterke verb
;
Sjå:
svak
Сторінка статті
svak
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
swak
Значення та вживання
som har liten styrke
;
veik
(
2
II
, 1)
,
kraftlaus
(1)
Приклад
ha svake musklar
;
han er svakare enn andre barn
;
ein svak vind
;
motoren var for svak
som toler lite
;
sjukleg, skrøpeleg
Приклад
ha svake nervar
;
ho er framleis svak etter operasjonen
som har liten innverknad eller kraft
Приклад
ei svak gruppe
;
svak motstand
brukt som substantiv:
dei svake i samfunnet
brukt som adverb:
sjå behova til dei svakast stilte
som har liten makt eller autoritet
Приклад
ei svak regjering
;
få kritikk for svak leiing
som ein nesten ikkje legg merke til
Приклад
ei svak lukt
;
ein svak nedgang i talet på selde bustader
;
veksten var svakare enn venta
brukt som adverb:
eit svakt opplyst rom
;
ho klemde handa hans svakt
lite fast
;
ettergjevande
Приклад
vere svak i trua
lite solid
;
usikker
Приклад
ha svak økonomi
lite vellukka
;
dårleg
Приклад
ein svak prestasjon
;
svake resultat
;
laget har hatt ein svak start på sesongen
;
dette er den svakaste boka hennar
;
regelverket er for svakt
brukt som adverb:
den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelviss bøying
;
linn
(3)
;
til skilnad frå
sterk
(11)
Фіксовані вирази
det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
svak bøying
bøying med tillagd ending i preteritum
;
linn bøying
;
til skilnad frå
sterk bøying
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
svake substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal
;
linne substantiv
;
til skilnad frå
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsending i preteritum
;
linne verb
;
til skilnad frå
sterke verb
vere svak for
gjerne ville ha
;
ikkje kunne motstå
ho er svak for det søte
Сторінка статті
rotavleiing
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
i
språkvitskap
: substantiv som er danna av rota til eit verb
;
jamfør
rot
(
1
I
, 7)
Приклад
‘svar’ er ei rotavleiing av ‘svare’
Сторінка статті
utgått
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
gå
(
1
I)
og
ut
Значення та вживання
som ikkje lenger er gyldig
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utgått frist
;
redusert pris på utgåtte varer
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
billetten er utgått
;
varene er utgått av handelen
utsliten
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein utgått sko
;
utgåtte klede
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
skoen er utgått
;
kleda er utgått
Сторінка статті
s-verb
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
i nynorsk: tidlegare
sideform
av
st-verb
i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb,
til dømes
‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
Сторінка статті
-sle
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
same opphav som
-sel
(
1
I)
Значення та вживання
suffiks
brukt i visse
substantiv
, ofte med abstrakt tyding, som er avleidd frå verb
eller
adjektiv
;
jamfør
-sel
(
1
I)
;
i ord som
kjensle
,
rørsle
og
røynsle
Сторінка статті
sterk
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sterkr
Значення та вживання
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Приклад
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Приклад
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Приклад
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Приклад
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Приклад
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Приклад
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Приклад
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Приклад
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Приклад
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Приклад
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Фіксовані вирази
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Сторінка статті
st-passiv
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
passiv
(
1
I)
som ein får med å leggje
-ast
eller
-st
til stamma av eit verb
;
jamfør
st-verb
Сторінка статті
1
2
3
…
20
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
20
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100