Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

fyr (1, kar (1, 1)
- - kranglefant
  - skøyarfant
kjeltring, fark (1, skurk
Døme
- gjere seg til fant for lite
utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

fattig fant
fattig person
raka fant
utan pengar;
heilt blakk
eg var raka fant og måtte pante flasker;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko

splint 2

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med splint (

Tyding og bruk

fant (3), landstrykar, tater

reisande

substantiv hankjønn

Opphav

presens partisipp av reise (

Tyding og bruk

person som er på reise;
passasjer
Døme
- det var mange reisande med toget
person som høyrer til romanifolket;
tater (1)
handelsreisande