Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
2244 результатів
Словник нюношка
2244
oppslagsord
tøyg
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å
tøye
(
2
II
, 1)
;
tøying
,
strekk
(
1
I
, 1)
Приклад
ta ein god tøyg etter treninga
;
no blir det bøyg og tøyg
tøyingsevne
,
elastisitet
(1)
Приклад
krepp har godt tøyg
Сторінка статті
tygel
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tygill
‘band, reim, snøre’
;
samanheng
med
tøye
(
2
II)
Значення та вживання
reim på kvar side i eit
beisel
(1)
, til å styre med når ein rir
brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
Приклад
foreldra måtte sleppe tyglane
Фіксовані вирази
frie tyglar
uavgrensa handlefridom
den nye kokken fekk heil frie tyglar
stramme tyglar
liten handlefridom
;
streng disiplin
køyre nokon med stramme tyglar
Сторінка статті
fordøye
fordøya
дієслово
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
‘få til å smelte, tine’
,
av
for-
(
2
II)
;
samanheng
med
tøyr
og
tø
(
2
II)
Значення та вживання
løyse opp mat slik at næringsemna i han kan sugast opp frå tarmen
;
melte
(1)
Приклад
fordøye maten
i overført tyding: ta imot, forstå
Приклад
fordøye lesestoffet
Сторінка статті
vinne
3
III
vinna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Значення та вживання
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Приклад
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Приклад
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Приклад
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Приклад
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Приклад
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Фіксовані вирази
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Сторінка статті
vinnar
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vinnari
;
av
vinne
(
3
III)
Значення та вживання
ein som har vunne (til dømes i strid, konkurranse, leik eller lotteri)
;
sigerherre
Приклад
vinnaren av Holmenkollstafetten
;
kven blir vinnarar og taparar i valet?
vinnarane i lotteriet
spelkort som ein kan rekne med å ta
stikk
(
1
I
, 6)
med
Приклад
sitje med ein vinnar på hand
Сторінка статті
sigre
sigra
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sigra
Значення та вживання
vere den sterkaste eller beste i ei tevling, ein krig, eit val
eller liknande
;
vinne
(
3
III
, 1)
Приклад
dei sigra på slagmarka
;
ho sigra over motstandaren
bli dominerande
;
ta overhand
Приклад
rettferda sigrar til slutt
Сторінка статті
open
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Значення та вживання
ikkje lukka eller stengd
Приклад
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Приклад
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Приклад
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Приклад
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Приклад
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Приклад
arbeide for eit opnare samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(1)
Приклад
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Приклад
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Приклад
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Приклад
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Фіксовані вирази
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Сторінка статті
fri
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
vri
Значення та вживання
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Приклад
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Приклад
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Приклад
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Приклад
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Приклад
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Приклад
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Приклад
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Приклад
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Приклад
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Приклад
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Приклад
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Приклад
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Приклад
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Приклад
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Приклад
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Приклад
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Приклад
frie elektron
;
fri energi
Фіксовані вирази
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Сторінка статті
vond
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vándr, vóndr
Значення та вживання
plagsam, pinefull, skadeleg
;
jamfør
vondt
Приклад
vond smak
;
det var vondt å miste barnet
;
ryggen er vorten vondare den siste tida
;
den vondaste dagen i mitt liv
brukt som adverb:
lukte vondt
;
au, det gjer vondt
;
det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Приклад
kome opp i ein vond situasjon
sint
Приклад
ho vart vond på meg
vondskapsfull
Приклад
bli lurt av ein vond mann
brukt som substantiv:
striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Приклад
kaste vondt på folk
Фіксовані вирази
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Сторінка статті
fin
прикметник
Показати відмінювання
Походження
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Значення та вживання
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Приклад
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Приклад
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Приклад
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Приклад
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Приклад
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Приклад
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Приклад
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Приклад
fin silke
småkorna, findelt
Приклад
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Приклад
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Приклад
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Приклад
ho blir fint nøydd til å kome heim
Фіксовані вирази
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Сторінка статті
1
2
3
…
225
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
225
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100