Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
91
oppslagsord
påstiging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å stige eller gå på, gå inn i buss, tog
eller liknande
Døme
påstiginga gjekk raskt
Artikkelside
samfunnsstige
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hierarki i eit samfunn
;
jamfør
stige
(
1
I
, 2)
Døme
gjere karriere og klatre oppover samfunnsstigen
Artikkelside
renne
3
III
renna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
renna
Tyding og bruk
om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
Døme
tårene renn
;
elva rann strid
;
Lågen renn ut i Mjøsa
;
kornet har runne ut av sekken
;
stearinlyset renn
brukt som
adjektiv
:
rennande vatn
gje frå seg eller bli fylt av væske
Døme
krana på badet rann
;
båten rann full av sjø
brukt som
adjektiv
:
rennande nase
;
ha rennande auge
kome i fart
;
gli
Døme
eg rann ned skiløypa
;
sinnet rann av han
kome opp, stige opp
;
jamfør
solrenning
Døme
dei må dra før sola renn
;
dagen rann med strålande sol
spire, gro
Døme
blad som renn frå lauk og frø
;
åkeren rann
Faste uttrykk
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
renne i auga
gjere inntrykk
;
falle i auga
renne inn
kome i store mengder
;
strøyme inn
pasningane sat og måla rann inn
renne nokon i hug
hugse, minnast
;
kome i hug
det rann meg i hug
renne over
flyte ut over kanten
ølet har runne over
breste
(
2
II
, 4)
det rann over for meg
renne ut i sanden
ikkje føre til noko
planen rann ut i sanden
renne ut
strøyme ut
alt vatnet har runne ut
nå endepunktet
;
kome bort
;
løpe ut
året rann ut
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
rida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover
;
ferdast på hesteryggen
Døme
ri på ein hest
;
ri i galopp
sitje skrevs over noko
Døme
ri på gjerdet
;
ri på båtkvelven
bikke
Døme
ri over
plage eller tyngje over tid
Døme
det rir meg som ei mare
;
riden av skuldkjensle
;
poeten er riden av kjærleikslengt
segle eller ferdast på sjø eller bølgje
ha fordel eller nytte av
Døme
ri på ei popularitetsbølgje
om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikkje ri den dagen ein salar
vere sein i vendinga
ri for anker
liggje for anker i storm
ri inn
temje eller dressere til ridedyr
ri kjepphestar
stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
ri nokon som ei mare
vere ei stor plage for nokon
dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
ri paragrafar
følgje lova svært strengt
;
vere pirkete og formell
;
jamfør
paragrafryttar
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
Artikkelside
oppsteg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
loddrett
bord
(
2
II
, 2)
som stengjer innetter mellom to trappesteg
;
til skilnad frå
innsteg
(1)
det å stige opp
;
jamfør
innsteg
(2)
Døme
dette vart oppsteget til noko nytt
Artikkelside
oppjustere
oppjustera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje opp for å skape samsvar med noko anna som har stige
Døme
oppjustere
prisane
brukt som adjektiv:
ein oppjustert tidsplan
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelararne var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
framstå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stå eller stige fram
;
presentere seg på eit visst vis
Døme
bandet framstår i ei meir rocka utgåve
;
kongen framstår som klok, raus, varm og inkluderande
gje inntrykk av å vere
Døme
framstå som ein svak leiar
;
for mange framstår han som ein vandrande katastrofe
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100