Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

sarkasme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av sarkazein ‘rive sund kjøt, skjere tenner’, av sarx ‘kjøt’

Tyding og bruk

bitande hån eller skjemt;

Døme

kome med ein sarkasme