snappe
snappa
verb
Opphav
frå lågtysk og tysk; samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’Tyding og bruk
- gripe snøgt, nappe
Døme
- bikkja snappar sukkerbiten i lufta;
- guten snappa veska og sprang
- gispe, hive
Døme
- snappe etter luft
Faste uttrykk
- snappe opphøyre;
fange opp