Розширений пошук

286 результатів

Словник нюношка 286 oppslagsord

veksling

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. det å veksle (1) pengar
    Приклад
    • ha småpengar til veksling;
    • veksling av dollar til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Приклад
    • vekslinga mellom dag og natt
  3. i idrett: det å veksle (4) i ein stafett (2);
    stad der ein vekslar
    Приклад
    • miste stafettpinnen i vekslinga;
    • tilskodarane samla seg ved vekslinga
  4. ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft eller liknande

veksle

veksla

дієслово

Походження

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Значення та вживання

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Приклад
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Приклад
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Приклад
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Фіксовані вирази

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet

utklassing

іменник жіночий

Значення та вживання

særleg i idrett: det å vinne stort over nokon;
jamfør utklasse
Приклад
  • 4–0 er rein utklassing

uavgjord

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikkje er avgjord (2)
    Приклад
    • saka er uavgjord
  2. i idrett: som står eller endar med same resultat for dei konkurrerande partane
    Приклад
    • ein uavgjord kamp;
    • til pause stod det uavgjord
    • brukt som adverb:
      • spele uavgjort 2–2

barneidrett

іменник чоловічий

Значення та вживання

organisert idrett for barn
Приклад
  • ei ekstraløyving til barneidretten i kommunen;
  • barneidretten skal vere prega av leik

forsvarsspelar

іменник чоловічий

Значення та вживання

i idrett: spelar som har plass i forsvaret på eit lag;

vekt

іменник жіночий

Походження

norrønt vekt; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Приклад
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Приклад
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Приклад
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Приклад
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Приклад
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Приклад
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Приклад
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Фіксовані вирази

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

dra, drage

draga

дієслово
розділений інфінітив: draga

Походження

norrønt draga

Значення та вживання

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Приклад
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Приклад
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Приклад
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Приклад
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Приклад
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Приклад
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Приклад
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Приклад
    • dra føtene etter seg
  10. Приклад
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Приклад
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Приклад
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Приклад
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Приклад
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Приклад
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Приклад
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Приклад
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Фіксовані вирази

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

symjar, svømmar

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som kan symje (1), særleg om person som driv symjing som idrett
Приклад
  • ho er ein god symjar;
  • eit stemne for dei beste symjarane i landet

vasskisport, vass-skisport

іменник чоловічий

Значення та вживання

idrett der utøvaren står på vasski og blir dregen i line etter ein hurtiggåande motorbåt