Avansert søk

32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

øy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ey

Tyding og bruk

  1. landområde som har vatn rundt seg på alle sider (og er større enn ein holme og mindre enn eit kontinent)
    Døme
    • bu på ei øy;
    • dei ror ut til øya
  2. i overført tyding: noko som minner om ei øy (1) fordi det er isolert eller omgjeve av noko anna
    Døme
    • ei øy av rettferd
  3. eng, engslette, låglende langs elv

øye

øya

verb

Opphav

jamfør aue

Tyding og bruk

Døme
  • dei øya og gret;
  • dei øyar seg

isolere

isolera

verb

Opphav

av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’

Tyding og bruk

  1. stengje ute, sperre av frå omverda
    Døme
    • det galdt å finne smitteberaren og isolere han
  2. unngå sosialt samkvem
    Døme
    • innflyttarane hadde lett for å isolere seg
  3. skilje ut og plassere for seg sjølv
    Døme
    • ingen har enno klart å isolere smittestoffet
    • brukt som adjektiv
      • eit isolert tilfelle;
      • det var berre isolerte episodar
  4. forsyne med isolasjon (2);
    Døme
    • huset var dårleg isolert;
    • rå luft isolerer dårleg

Faste uttrykk

  • isolerande språk
    språk utan bøyings- og avleiingsformer;
    jamfør analytisk språk og syntetisk språk
  • sjå isolert frå
    sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
    • seksuelle overgrep må ikkje bli sett isolert frå andre typar overgrep
  • sjå isolert på
    sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
    • ein må ikkje sjå isolert på saka;
    • ein kan ikkje sjå isolert på kvar enkelt sak for seg
  • vurdere isolert
    sjå på utan samanheng med noko anna
    • spørsmålet kan ein ikkje vurdere isolert berre for barneskulen

øyhoppar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som reiser som turist frå øy til øy;
jamfør øyhopping

øyrepublikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

republikk som er ei øy
Døme
  • øyrepublikken Madagaskar

øyloffing

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør loffe (1

Tyding og bruk

det å reise frå øy til øy (som turist i eit område med mange øyar);
jamfør øyhopping

øyloffar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som reiser som turist frå øy til øy;
jamfør øyloffing

øyhopping

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk island-hopping

Tyding og bruk

det å reise frå øy til øy (som turist i eit område med mange øyar);
jamfør øyloffing

øyværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Tyding og bruk

  1. person som bur på ei øy;
  2. person frå Øyer i Gudbrandsdalen

øybu, øybuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som bur på eller er frå ei øy