Розширений пошук

14 результатів

Словник нюношка 14 oppslagsord

studere

studera

дієслово

Походження

norrønt studera, av latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; jamfør studium

Значення та вживання

  1. utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
    Приклад
    • studere filologi;
    • studere til prest;
    • studere ved universitetet
    • brukt som adjektiv:
      • studerande ungdom
  2. setje seg inn i;
    granske
    Приклад
    • studere tilhøva grundig
  3. sjå nøye på
    Приклад
    • studere nokon frå topp til tå
  4. grunde, spekulere
    Приклад
    • stå og studere på noko;
    • eg studerer på om vi skal slå til

vekse

veksa

дієслово

Походження

norrønt vaxa

Значення та вживання

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Приклад
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Приклад
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. Приклад
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Приклад
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Фіксовані вирази

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

ytterlegare

прикметник

Походження

av ytterleg

Значення та вживання

som kjem i tillegg til noko som allereie er nemnt i konteksten
Приклад
  • be om ytterlegare opplysningar;
  • ei ytterlegare spreiing av busetnaden
  • brukt som adverb:
    • dette vil komplisere arbeidet ytterlegare;
    • eg vart ytterlegare forvirra av det vage språket i boka;
    • ho har studert i to år, og kjem med sannsyn til å studere i ytterlegare tre

robotikk

іменник чоловічий

Значення та вживання

fagdisiplin som har som mål å studere, utvikle og bruke robotar som kan assistere menneske med å utføre oppgåver;
Приклад
  • studere robotikk

utforsking

іменник жіночий

Значення та вживання

det å studere noko grundig;
Приклад
  • utforskinga av havbotnen;
  • utforsking og nysgjerrigheit

side

іменник жіночий

Походження

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Значення та вживання

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Приклад
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Приклад
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Приклад
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Приклад
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Приклад
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Приклад
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Приклад
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Приклад
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Приклад
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Приклад
    • vere i slekt på begge sider

Фіксовані вирази

  • leggje til side
    spare, gøyme
    • ho legg til side litt pengar;
    • planane er lagde til side
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    1. like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    2. jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    3. i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

reir

іменник середній

Походження

norrønt hreiðr

Значення та вживання

  1. leie eller tilhaldsstad for visse dyr, særleg fuglar som verp og rugar
    Приклад
    • byggje reir
  2. Приклад
    • vi trivst i det nye reiret vårt

Фіксовані вирази

  • fly frå/forlate reiret
    flytte heimanfrå
    • sonen er flogen frå reiret;
    • dei forlét reiret og drog utanlands for å studere
  • skite i eige reir
    tale nedsetjande om opphavet sitt;
    tale nedsetjande om noko ein sjølv er ein del av

lyst

іменник жіночий

Походження

norrønt lyst

Значення та вживання

  1. trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling;
    Приклад
    • få lyst på sjokolade;
    • ha lyst til å studere;
    • følgje lystene sine;
    • sanselege lyster;
    • har du lyst, har du lov
  2. seksuelt begjær
    Приклад
    • vekkje lyst;
    • ha nedsett lyst
  3. Приклад
    • ho song så det var ei lyst å høyre på

Фіксовані вирази

  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • med liv og lyst
    med kraft og iver
    • ta fatt på arbeidet med liv og lyst

haust

іменник чоловічий

Походження

norrønt haust

Значення та вживання

  1. årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
    Приклад
    • det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten;
    • neste haust blir nok vêret betre;
    • i fjor haust flytta dei til byen;
    • til hausten skal han byrje å studere
  2. i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller planta;
    Приклад
    • ein god haust
  4. i overført tyding: resultat av ein bestemt innsats

Фіксовані вирази

ved sida av

Значення та вживання

Sjå: side
  1. like inntil
    Приклад
    • han trefte ved sida av blinken
  2. jamsides med
    Приклад
    • dei sat ved sida av kvarandre
  3. i tillegg (til)
    Приклад
    • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av