Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
148
oppslagsord
omløpstid
,
omlaupstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid noko treng til å gå heilt omkring ein bane
Døme
omløpstida
for ein satellitt
tid frå skog blir utplanta og til han er hogstmogen
Artikkelside
orangutang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
;
frå
malayisk
orang
‘menneske’ og (
h
)
utan
‘skog’
Tyding og bruk
stor
menneskeape
i slekta
Pongo
Artikkelside
markslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slag
(
2
II)
av
mark
(
1
I)
;
areal
(2)
inndelt etter jordsmonn, vegetasjon eller bruk
Døme
jordbruksareal, skog, myr og bygd areal er ulike markslag
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
li
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlíð
Tyding og bruk
bratt og jamn skråning på eit fjell eller ein ås, oftast med gras
eller
skog
;
dalside
Døme
oppe i lia
;
grøne lier
som etterledd i ord som
bjørkeli
granli
Artikkelside
morf
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
morphe
‘form’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: minste tydingsberande del av eit ord
Døme
ordet ‘skogeigaren’ har dei fire morfane skog-eig-ar-en
Artikkelside
hogstmogen
,
hogstmoden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har vakse seg stor nok til å hoggast
Døme
eit hogstmoge tre
;
ein hogstmogen skog
Artikkelside
hogstklasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei fem klassene skog blir delt inn i etter kva utviklingstrinn han er på
Artikkelside
honningsopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stilksporesopp
som gjer stor skade på skog
;
Armillariella mellea
Artikkelside
holt
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘tre, skog’
;
same opphav som
tysk
Holz
‘tre’
Tyding og bruk
stong eller stykke laga av tre
som etterledd i ord som
kryssholt
rettholt
rundholt
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100