Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
liveopptak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
live
(
2
II)
Tyding og bruk
direkte
opptak
(4)
Døme
denne plata er eit liveopptak
Artikkelside
kvikke opp
Tyding og bruk
setje i godt humør
;
live opp
;
Sjå:
kvikke
Døme
han kvikka opp stemninga
Artikkelside
kvikke
kvikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
kvikk
Faste uttrykk
kvikke opp
setje i godt humør
;
live opp
han kvikka opp stemninga
kvikke seg opp
styrke seg
;
hente krefter
ho kvikkar seg opp med ein kaffikopp
kvikke seg
skunde seg
dei må kvikke seg med å avgjere saka
Artikkelside
vekke
4
IV
,
vekkje
3
III
vekka, vekkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekja
,
av
vake
(
2
II)
;
jamfør
vakt
(
2
II)
Tyding og bruk
få til å vakne
Døme
vekk meg tidleg
;
vekke
opp heile huset
;
vekke
nokon opp att frå dei døde
i
overført tyding
: få til å tenkje seg om
;
friske, kveikje opp
Døme
vekke
folk til ettertanke
;
vekke
ungdomen for målsaka
;
vekke
til live gamle skikkar
vere årsak til, skape
Døme
vekke
interesse, oppsikt, strid
få til å renne
Døme
vekke
blod
–
rispe, skjere seg til blods
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
,
jamfør
norrønt
tendra
og
,
gammaldansk
tændæ
;
samanheng
med
tandre
(
2
II)
og
tunder
Tyding og bruk
få (noko) til å brenne
;
kveikje
,
tendre
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne opp i, på peisen
;
tenne på eit hus
skru på (elektrisk) lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
få (ein sprengladning) til å gå av
om eksplosjonsmotor:
starte
(
1
I)
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd, inspirere
Døme
ei bok som tenner
–
vekkjer levande interesse
;
talaren tende tilhøyrarane
få til å loge opp
;
vekkje til live
tenne ei von
bli oppglødd
tenne på ein idé
;
tenne erotisk
Artikkelside
spare
spara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spara
;
av
spar
(
3
III)
Tyding og bruk
leggje til side, ikkje bruke
Døme
spare 500 kr i månaden
;
spare nykjolen til jul
bruke mindre
spare og spinke
;
du sparer pengar på å nytte tilboda
;
spare plass, tid
la vere å gjere
spar deg bryet
;
spare på kreftene
frita
,
live
(
5
V)
,
skåne
Døme
spare ein for noko
;
dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen
;
han sparer seg aldri (i arbeidet)
i
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje spare på
vere raus
spare inn
tene, vinne inn
spare opp
leggje seg opp, samle
spare ut
skjere ut, lage opning
Artikkelside
forfriske
forfriska
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
kveikje, friske opp, live opp, leske
;
jamfør
forfriskande
Døme
forfriske seg med brus
Artikkelside
eksistere
eksistera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘tre fram, stige ut’
Tyding og bruk
vere til, finnast
Døme
det eksisterer inga slik lov
;
det eine kan ikkje eksistere utan det andre
brukt som adjektiv
ombygging av det eksisterande bygget
;
vidareføring av eksisterande arbeidsplassar
halde seg i live
Døme
det ein treng for å eksistere
;
eg vil leve, ikkje berre eksistere
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
bale
bala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Uttale
baˋle
Opphav
samanheng
med
islandsk
bala
‘henge med, halde seg i live’ og
færøysk
balast
‘halde ut’
Tyding og bruk
streve
(2)
træle
, anstrengje seg
Døme
bale med tung bagasje
;
kva er det du balar med?
tale høgmælt, skjenne
;
mase
(2)
,
gnåle
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100