Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
80
oppslagsord
halleluja
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
haleluˊja
,
haleˊluja
;
halelujaˊ
Opphav
av
halleluja
(
2
II)
Tyding og bruk
utrop av
halleluja
(
2
II)
;
hallelujarop
Døme
dei rope eit samstemt halleluja
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
ikkje sant
Tyding og bruk
Sjå:
ikkje
,
sann
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
Døme
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
Døme
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
kostbar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
dyr
(
2
II
, 1)
,
kostesam
Døme
eit kostbart hus
;
ein kostbar lovnad
dyrebar
,
verdfull
(2)
Døme
eit kostbart minne
;
tida er kostbar
om person: som er stor på det eller vanskeleg å få til å seie ja
;
tungbedd
Døme
gjere seg kostbar
Artikkelside
japansk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
jaˊpansk
;
japaˊnsk
Opphav
av
japansk
(
2
II)
Tyding og bruk
språk hovudsakleg brukt i Japan
Døme
ho får praktisert japansken sin
brukt i nøytrum:
snakke eit godt japansk
Artikkelside
flekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flekkr
Tyding og bruk
del av overflate med farge som er ulik omgjevnadene, ofte på grunn av søl
Døme
få flekker på skjorta
;
snøen ligg i flekker
;
hesten har ein kvit flekk i panna
plass eller punkt på jorda
;
lite område
;
felt
(
2
II
, 1)
Døme
eige ein flekk
;
ha ein liten grøn flekk utanfor huset
;
stå på same flekken
skamflekk
Døme
ein flekk i histora vår
Faste uttrykk
ikkje kome av flekken
ikkje kunne flytte seg
;
stå fast
han kom ikkje av flekken
på flekken
med det same
;
med ein gong
;
straks
svare ja på flekken
;
enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
på flygande flekken
med ein gong
;
straks
kom no på flygande flekken!
Artikkelside
jøss
,
jøsses
interjeksjon
Opphav
omlaging av namnet
Jesus
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring
eller liknande
Døme
jøss
, kor du ser ut!
jøss
, for ein fart!
brukt for å stadfeste ein påstand:
sjølvsagd
,
naturlegvis
Døme
jøss da, det går fint
;
eg var blant dei beste, jøss ja
Faste uttrykk
i jøsse namn
brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking
eller liknande
men i jøsse namn, kvar vart han av?
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
jastemme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ja
(
1
I)
Tyding og bruk
det å stemme ja
;
stemmesetel med ‘ja’
;
jarøyst
Artikkelside
jatte
jatta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
já
(
t
)
ta
;
jamfør
ja
(
2
II)
Faste uttrykk
jatte med
halde med i likt og ulikt
;
snakke etter munnen
han jatta med henne
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100