Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
318
oppslagsord
flatbiff
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke av mørt kjøt frå baksida av låret på storfe
;
til skilnad frå
rundsteik
Artikkelside
remse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
reim
Tyding og bruk
langt, smalt stykke av tøy, papir
eller liknande
;
strimmel
Døme
dele opp i remser
Artikkelside
gross
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
(
douzaine
)
grosse
‘stort (dusin)'
Tyding og bruk
mengd på tolv
dusin
, 144 stykke
Faste uttrykk
stort gross
tolv gross, 1728 stykke
Artikkelside
glohane
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke av brød, fisk
eller
flesk steikt på glør
eller
omn
Artikkelside
artikkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
artikˊkel
Opphav
av
latin
diminutiv
av
artus
‘ledd’
Tyding og bruk
sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad
eller
oppslagsverk
Døme
skrive ein artikkel
(handels)vare, vareslag
Døme
ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
stykke, føresegn, paragraf i lov(bok)
eller liknande
Døme
vise til ein artikkel i kjøpslova
;
artiklane i truvedkjenninga
trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding
;
jamfør
kvantor
og
determinativ
(
1
I)
Døme
artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’
;
artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’
Artikkelside
prøve
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
mellomalderlatin
proba
,
av
latin
probare
‘granske, ransake’
;
jamfør
norrønt
próf
Tyding og bruk
gransking
,
kontroll
(1)
test av eigenskapar, dugleik eller liknande
Døme
klassa skal ha prøve i engelsk
som etterledd i ord som
båtførarprøve
fagprøve
manndomsprøve
innøving eller forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert
eller liknande
Døme
halde prøver på eit Ibsen-stykke
som etterledd i ord som
leseprøve
generalprøve
kostymeprøve
noko som er teke ut av ei større mengd, og som skal granskast
eller
nyttast som døme
Døme
ta prøver av drikkevatnet
;
gje ei prøve på styrken sin
som etterledd i ord som
kontrollprøve
smaksprøve
vareprøve
Faste uttrykk
det får stå si prøve
det får gå som det vil
;
det får våge seg
løna er lågare i den nye jobben, men det får stå si prøve
på prøve
mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava
han er tilsett i butikken på prøve
;
ho er sett fri på prøve
setje prøve på svaret
kontrollere om eit reknestykke er rett
setje på prøve
utsetje for (stor) påkjenning
stå si prøve
greie påkjenningane
ein soldat må kunne stå si prøve og gjere det han vert pålagd
Artikkelside
pukkstein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stein som er knust til små stykke
Døme
dei la pukkstein og grus på vegen
Artikkelside
pølsesnabb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite, avskore stykke av pølse
;
jamfør
snabb
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
revle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
refill
Tyding og bruk
strimmel av tøy
;
stykke av vev
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100