Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

raspe 2

raspa

verb

Tyding og bruk

  1. bruke rasp, rivjern eller liknande reiskap;
    skrubbe, skrape
    Døme
    • raspe poteter
    • brukt som adjektiv:
      • raspa gulrøter;
      • ein raspande lyd
  2. nappe (til seg), rive
    Døme
    • kua raspar gras;
    • raspe lauv;
    • raspe med seg noko

puge

puga

verb

Opphav

av lågtysk puken

Tyding og bruk

samle eller skrape saman pengar;
vere gjerrig
Døme
  • puge og spare

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

mugge 2

mugga

verb

Opphav

av muge (3

Tyding og bruk

skrape saman;
muge
Døme
  • mugge i hop pengar

fosfor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk phosphoros ‘lysberar’ av phos ‘lys’

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 15 som finst i tre former: kvitt, raudt og svart fosfor;
    kjemisk symbol P
    Døme
    • fosfor finst i mineral og alle levande vesen;
    • kvitt fosfor er svært giftig;
    • raudt fosfor kan ein skrape av fyrtikkesker
  2. i fleirtal: stoff som etter ei form for aktivering, sender ut stråling;

korreks

substantiv hankjønn

Opphav

av korreksjon

Tyding og bruk

Døme
  • få ein korreks

krafse 2

krafsa

verb

Opphav

norrønt krafsa; samanheng med grafse

Tyding og bruk

  1. skrape (med klør, negler);
    Døme
    • krafse og klore
  2. gripe etter noko;
    Døme
    • krafse til seg det beste

krafse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
  2. lita rive, hakke med grove tindar

krasse

krassa

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

skrape eller rive med klør, negler eller liknande

kolbe

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘klubbe’; same opphav som kolv

Tyding og bruk

  1. bakarste del av skjeftet (2 på handskytevåpen;
    jamfør geværkolbe
  2. (kuleforma) vid flaske med trong hals
    Døme
    • svovelsyra bobla i kolben;
    • hente kolben frå kaffitraktaren
  3. metallbehaldar med elektrisk element
    Døme
    • kolben i varmtvassbehaldaren
  4. Døme
    • kolben i kyrkjeklokka
  5. blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein svollen midtstilk;
    jamfør maiskolbe
    Døme
    • skrape maiskorna av kolbane