Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
hospital
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
hospitale
‘hus, gjestebustad’
;
av
latin
(
domus
)
hospitalis
, av
hospes
‘gjest’
Tyding og bruk
(større)
sjukehus
Døme
han vart skriven ut av hospitalet
Artikkelside
gå ut og inn hos
Tyding og bruk
vere stadig gjest hos (nokon)
;
Sjå:
inn
Artikkelside
innby
,
innbyde
innbyda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
by
(
2
II
, 3)
inn, be nokon kome som gjest
;
invitere
;
jamfør
innboden
Døme
innby
til bryllaup
be ein ta del i
;
oppmode til
Døme
innby
til ein romankonkurranse
;
innby
til aksjeteikning
lokke, freiste
Døme
det høge skattetrykket innbyr til skattesnyteri
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i noko
orientere seg om noko
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
falle i søvn
døy
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
ubedne gjester
Tyding og bruk
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
;
Sjå:
gjest
Døme
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside
hyse
2
II
hysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hýsa
Tyding og bruk
huse
(1)
Døme
hyse ein gjest
huse
(2)
Døme
hyse mistanke
Artikkelside
gast
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘ånd, gjenferd’
,
norrønt
gastr
;
same opphav som
gjest
Tyding og bruk
attergangar
(1)
;
jamfør
deildegast
Artikkelside
gast
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
gjest
Tyding og bruk
sjømann, matros
;
marinesoldat
som etterledd i ord som
marinegast
skipsgast
Artikkelside
gjesteseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seng for gjest
Artikkelside
xenon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
seˊnon
Opphav
av
gresk
xenos
‘gjest’
Tyding og bruk
fargelaust, luktfritt
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
54 som høyrer til edelgassane;
kjemisk
symbol
Xe
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100