Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 160 oppslagsord

 1, tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tøyr

Tyding og bruk

Døme
  • kyndelsmess tøy gjev rote høy

tøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, frå lågtysk; same opphav som tysk Zeug

Tyding og bruk

  1. vove stoff til klede
    Døme
    • fint, grovt tøy;
    • kjøpe 2 m tøy til ny bukse
  2. kollektivt: klede (1, 3)
  3. Døme
    • det er godt tøy i han
  4. (dårleg) folkeferd;
  5. rørt eller sylta bær eller frukt

 2, tøye 1

tøya

verb

Opphav

norrønt þeyja; samanheng med (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen tøyar;
    • det tøyar fort i sola
    • i perfektum partisipp:
      • tøya veg
  2. bli meir livleg og omgjengeleg
    Døme
    • han tøya opp utetter i selskapet

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja; same opphav som tysk ziehen ‘trekkje’

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    • tøye (ut) strikken, genseren;
    • tøye armane i vêret;
    • tøye og dra i snora;
    • tøye godt ut etter treningastrekkje musklane
  2. refleksivt:
    • genseren har tøygd seg (ut);
    • tøye seg for å nå taket;
    • tøye seg framover bordet;
    • hopparen tøygde seg til 102 m
  3. i meir biletleg og overført bruk:
    • skuggane, neset tøyer seg langt bortover;
    • ha eit ideal å tøye seg etter;
    • partane har tøygd seg langt for å få til semje;
    • tøye ut pausen;
    • tøye midlane så langt råd erutnytte;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • tøye lova, reglane, definisjonen vel langt;
    • tøye tolmodet sitt;
    • ho er ikkje lang å tøyeho mistar tolmodet fort, er snarsint

Faste uttrykk

  • tøye på
    lange ut; skunde seg
  • tøye ut
    òg: lange ut

saum 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saumr; samanheng med sy

Tyding og bruk

  1. det å sy
    Døme
    • drive med saum;
    • lære seg saum
  2. samanhengande rad av sting
    Døme
    • buksa gjekk opp i saumen
  3. plagg eller tøy som ein syr på
    Døme
    • sitje med ein saum
  4. linje mellom samanføyingar
    Døme
    • saumar i hovudskallen

Faste uttrykk

  • gå etter i saumane
    granske kritisk

sateng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk satin, av Zaytun, arabisk namn på den kinesiske byen Quanzhou

Tyding og bruk

glatt, tettvove tøy av silke, ull eller bomull

vatteppe, vatt-teppe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teppe av eit vattlag kledd med tøy

rulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin rotula ‘lite hjul’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma reiskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Døme
    • skiløypene er køyrde opp med rulle
  2. reiskap med valsar til å glatte tøy med
  3. liste over vernepliktige
    Døme
    • stå i rullene

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fres, full fart
    • fredag blir det full rulle frå morgon til kveld

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (2, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

remse 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av reim

Tyding og bruk

langt, smalt stykke av tøy, papir eller liknande;
strimmel
Døme
  • dele opp i remser