Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 225 oppslagsord

maskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

masjiˊn

Opphav

gjennom latin machina; frå gresk makhana, mekhane ‘verktøy’

Tyding og bruk

  1. apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid eller til andre former for energi
    Døme
    • brevet var skrive på maskin;
    • eg syr helst på maskin og ikkje for hand
  2. motor, særleg i framkomstmiddel
    Døme
    • det er ein feil på maskinen
  3. maskinrom i fartøy
    Døme
    • gå ned i maskinen
  4. framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
    Døme
    • flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
  5. noko stort og effektivt, men upersonleg

Faste uttrykk

  • for eigen maskin
    ved eiga hjelp;
    ved å bruke eigne krefter
    • skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga;
    • han kom seg ut av senga for eigen maskin
  • for full maskin
    med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
    • produksjonen går for full maskin
  • for halv maskin
    med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
    • han arbeider berre for halv maskin
  • som ein maskin
    effektivt, mekanisk og svært uthaldande
    • ho jobbar vanlegvis som ein maskin

setjemaskin, settemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: maskin som blir brukt til å setje sats (7) med

setjar, settar

substantiv hankjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

  1. person eller maskin som plantar noko;
    jamfør setje (4)

raffinør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, maskin eller verksemd som raffinerer noko
Døme
  • raffinørane jobbar alt dei kan for å dekkje etterspurnaden etter olje

punchemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: maskin til å stanse (3 hol i holkort eller holband

perpetuum mobile

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

latin av perpetuus ‘evig’ og mobilis ‘rørleg’

Tyding og bruk

tenkt maskin som i strid med naturlovene skal kunne gå av seg sjølv og aldri stogge når han først er sett i gang;

revers

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av revertere ‘vende om’

Tyding og bruk

  1. bakside av mynt eller medalje;
    motsett avers
  2. innstilling (1) av gir (1, 1) eller drev (3) i motor som får køyretøy eller maskin til å gå bakover
    Døme
    • setje bilen i revers

revolver

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av latin revolvere ‘rulle tilbake’

Tyding og bruk

  1. pistol med automatisk magasin som dreier rundt
  2. del av apparat eller maskin som kan snuast rundt (til ulike arbeidsstillingar)

reversere

reversera

verb

Opphav

frå fransk; av latin reversare

Tyding og bruk

  1. vende om;
    gå i motsett lei;
    rygge
  2. la ein maskin eller motor gå bakover
  3. i overført tyding: setje tilbake i tid
    Døme
    • reversere utviklinga

brukarrettleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettleing i bruk av ein maskin eller ei anna teknisk innretning