Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 468 oppslagsord

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • finne vegen;
    • finne nokon død;
    • finne seg mat;
    • finne fram skrivesaker
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    • bli eit par
    • bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • rapartisten likar å finne opp nye ord;
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

finne 1, finlendar, finlending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Finland

finne 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med latin pinna ‘fjør, veng’

Tyding og bruk

  1. symje- og styrelem hos fisk og kval
  2. kvart av fleire småblad på finna blad

finn 2, finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg same opphav som finne (2

Tyding og bruk

finne 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt firnerni fleirtal ‘villhei’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

Døme
  • flakke i fjell og finne

den som er med på leiken, får smake/tole steiken

Tyding og bruk

den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane;
Sjå: leik, steik

radiopeiling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å finne retninga til noko med hjelp av radiosignal;
jamfør peile (1)

ragge 3

ragga

verb

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

  1. køyre rundt i bil (som fritidssyssel);
    jamfør raggar;
    Døme
    • no raggar han rundt i ein gammal Porche
  2. (prøve å) finne ein mellombels seksuell partnar;
    sjekke opp
    Døme
    • han ville ragge damer på bensinstasjonen

Faste uttrykk

  • ragge opp
    (prøve å) finne nokon (til noko)
    • vi prøvde å ragge opp fleire frivillige

samlande

adjektiv

Opphav

av samle

Tyding og bruk

som alle kan samlast om;
som får folk til å semjast
Døme
  • under krigen vart kongen eit samlande symbol;
  • finne ei samlande løysing

raid

substantiv inkjekjønn

Uttale

raid; ræid

Opphav

frå engelsk ‘overfall’

Tyding og bruk

  1. mindre militært åtak;
  2. rask, uventa ransaking for å finne forbrytarar, ulovlege varer og liknande
    Døme
    • politiet gjorde eit raid i huset
  3. raskt framstøyt for å gjere noko eller sikre seg noko
    Døme
    • han gjorde eit lite raid i bokhandelen;
    • raidet mot mål vart krona med eit mål