Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
vante
2
II
vanta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanta
;
samanheng
med
van-
Tyding og bruk
vere borte
;
feile
vante på vitet
;
meg vantar ingenting
mangle
(
2
II)
,
sakne
det vantar ikkje på åtvaringar
Artikkelside
vante
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vant
(
2
II)
og
vott
Tyding og bruk
(finger)vott
Artikkelside
pulsvante
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plagg som dekkjer handleddet
vante
(
1
I)
som dekkjer handleddet, handflata og litt av fingrane
;
fingervott
Artikkelside
mangle
1
I
mangla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
mangeln
;
jamfør
mangel
Tyding og bruk
vere utan, ikkje ha, vante, sakne
Døme
mangle pengar
;
mangle retningssans
brukt som adjektiv:
det kjem av manglande vilje
vere borte, ikkje finnast, skorte
Døme
det manglar ein skrue i motoren
;
det manglar ikkje på hjartelag
vere i vegen med
;
feile
(3)
Døme
det manglar henne ingen ting
Faste uttrykk
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
Artikkelside
bele
3
III
bela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bila
‘svikte, gje etter, mangle’
Tyding og bruk
ikkje duge
;
slå feil
;
svikte
skorte
(
2
II)
,
vante
(
2
II)
,
mangle
(
1
I)
Døme
det belar inkje her
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fingr
;
truleg
samanheng
med
fem
Tyding og bruk
kvar av dei fem rørlege lemene på handa
Døme
fryse på fingrane
;
knipse med fingrane
del for
finger
(1)
på vott
eller
vante
Døme
strikk fingeren ferdig og fell av
Faste uttrykk
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
få fingrane i
få tak i
få ut fingeren
kome i gang
;
få opp farten
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
ha grøne fingrar
vere flink med plantestell
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
halde fingrane av fatet
halde seg unna
ikkje leggje fingrane imellom
ikkje vere nådig
dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
krysse fingrane for
ynskje hell for
kunne på fingrane
meistre på rams
;
kunne utanåt
setje fingeren på
peike på, stanse ved (for å kritisere)
her var det lite å setje fingeren på
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
telje på fingrane
telje ved hjelp av fingrane
vege att og fram, vere uviss
vise fingeren
stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)
Artikkelside
vott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫttr
;
truleg
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
plagg for hand, oftast med eitt rom for tommelen og eitt for dei andre fingrane
;
jamfør
vante
Døme
bladvott
;
fingervott
;
lovott
;
selbuvott
;
strikke vottar
viljelaus, usjølvstendig person
;
godfjott
Døme
han er ingen vott
Artikkelside
vant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vante noko
;
skort
,
mangel
Artikkelside
van-
prefiks
Opphav
norrønt
van-
av
vanr
‘som manglar’
;
samanheng
med
vante
(
2
II)
Tyding og bruk
prefiks
(1)
til
substantiv
,
adjektiv
og verb: manglande, dårleg
;
til dømes i
vanhelse
og
vantrivast
Artikkelside
skorte
2
II
skorta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skorta
av
;
gammalengelsk
scort
‘kort’,
eigenleg
‘avskore’
Tyding og bruk
bli for lite (av eit forråd
eller
opplag)
;
ikkje ha
;
mangle
(
1
I)
,
tryte
(
4
IV)
,
vante
(
2
II)
Døme
det skortar korkje på vått eller tørt
;
skorte på vitet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100