Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
169
oppslagsord
matematikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
mathema
‘vitskap’ av
manthanein
‘lære, skjøne’
Tyding og bruk
vitskap som gjeld kvantitative eigenskapar (
til dømes
tal og romformer) og forhold mellom storleikar
Artikkelside
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
stramme/spenne inn beltet
leve meir nøysamt
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
Artikkelside
radikand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
radicare
‘rykkje opp med rota’
Tyding og bruk
i
matematikk
: tal under eit
rotteikn
Artikkelside
radian
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
matematikk
: eining for absolutt
vinkelmål
;
symbol
rad
Artikkelside
sannsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere sannsynleg
Døme
kunne seie noko med stort sannsyn
i
matematikk
: verdi som syner sjansane for at ei venta hending kan kome
Faste uttrykk
etter alt sannsyn
etter alt å døme
Artikkelside
rekkje
1
I
,
rekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
rekkje
(
3
III)
Tyding og bruk
ordna gruppe av like eller liknande einingar
;
rad
(
1
I
, 1)
,
linje
(5)
Døme
stå oppstilt på
rekkje
;
lange rekkjer med bilar
;
oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
som etterledd i ord som
arverekkje
husrekkje
tankerekkje
årrekkje
i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire
klasser
(
1
I)
Døme
virveldyr og leddyr er ulike
rekkjer
i
matematikk
: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda
Faste uttrykk
aritmetisk rekkje
talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12
;
til skilnad frå
geometrisk rekkje
ei rekkje
mange
;
ein heil del
kome med ei
rekkje
innvendingar
geometrisk rekkje
talrekkje der
kvotienten
mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24
;
til skilnad frå
aritmetisk rekkje
i første rekkje
først og fremst
i/på rekkje og rad
etter eller ved sida av kvarandre
elevane sit på rekkje og rad
;
nye prosjekt kom i rad og rekkje
kome i andre rekkje
ikkje vere like viktig som noko anna
Artikkelside
grunnlinje
,
grunnline
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
linje trekt mellom punkt ytst på kysten til eit land, og som legg grunnlaget for inndeling av havområda til landet i ulike soner
Døme
fiske innanfor grunnlinja
i matematikk: side i ein plan geometrisk figur som er utgangspunktet for utrekningar, ofte nedste eller vassrett linje
Døme
arealet av rektangelet er grunnlinja gongar høgda
i matematikk: skjeringslinje mellom to
plan
(
2
II
, 1)
i tennis: bakre linje på ei tennisbane som ein står bak når ein servar
grunndrag
(2)
,
hovuddrag
Døme
dra opp nokre grunnlinjer for verksemda
Artikkelside
grunnform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former
;
grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
i
språkvitskap
: ubøygd form
;
ordform som dannar utgangspunkt for eit
paradigme
(3)
Døme
ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Døme
målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
i fysiologi:
form
(5)
kroppen vanlegvis er i
;
gjennomsnittleg fysisk tilstand
Døme
eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag
Artikkelside
basis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’
Tyding og bruk
fundament, underlag (for eit byggverk)
;
fot
(
1
I
, 5)
på ei søyle
grunnlag, føresetnad for noko
Døme
drøfte spørsmålet på brei basis
;
arbeide på frivillig basis
i matematikk:
grunnflate
i sylinder, kjegle
og liknande
;
grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i
triangulering
grunndel av noko
Døme
måling med olje som basis
Artikkelside
element
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
elementum
‘grunnemne, grunnsetning’
Tyding og bruk
i kjemi:
grunnstoff
(1)
i antikk naturvitskap:
urstoff
del av eit heile
;
grunndel
,
ingrediens
,
komponent
Døme
setje opp hus av prefabrikkerte element
;
dei ulike elementa i forteljinga
;
eit forstyrrande element i saka
særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
Døme
destruktive element
;
ytterleggåande element
særleg i fleirtal: naturkrefter
Døme
stri mot elementa
i
fysikk
: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar
;
del av elektrisk
batteri
(4)
i matematikk: del av ei
mengd
(2)
Faste uttrykk
dei fire elementa
jord, vatn, luft og eld
det våte element
vatn, væske
;
sjø, hav
i sitt rette element
i sitt naturlege miljø
;
der ein liker seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100