Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
fele
2
II
fela
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
spele på fele
Døme
sitje og fele ein slått
Artikkelside
fele
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiðla
,
mellomalderlatin
vitula
;
samanheng
med
fiolin
Tyding og bruk
fiolin
brukt i folkemusikk
;
jamfør
hardingfele
Døme
spele på fele
Faste uttrykk
glad som ei fele
hoppande glad
Artikkelside
sangre
sangra
verb
Vis bøying
Opphav
av
sangle
Tyding og bruk
gje frå seg ein kvinande lyd
;
kvinke
,
piste
,
sutre
(
1
I)
Døme
sangre og syte dagen lang
;
han sangra og spela litt på fele
Artikkelside
bruremarsj
,
brudemarsj
,
brurmarsj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
marsj som blir spela når brureparet går opp til og ned frå altaret
;
bryllaupsmarsj
marsj for (harding)fele til å spele i brurefølgje
Artikkelside
oppstilt
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
om fele: som har basstreng som er stemd i a (mot vanleg i g)
;
jamfør
nedstilt
Døme
spele ein slått på oppstilt bass
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
nittiårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
90. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
feire nittiårsdag
;
fornye sertifikatet på 90-årsdagen
90. årsdag for ei hending
Døme
nittiårsdag for slutten på første verdskrig
;
90-årsdagen for stiftinga av laget
feiring av nittiårsdag
;
nittiårslag
Døme
ynskje velkomen til nittiårsdag
;
spele på fele i 90-årsdagen
Artikkelside
nedstilt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etterleddet av
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
i
musikk
: om basstreng på fele som er stemd i g (mot vanleg i a)
;
jamfør
oppstilt
(
1
I)
Døme
ein slått på nedstilt bass
Artikkelside
kvart
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
quartus
‘den fjerde’
Tyding og bruk
firedel
Døme
kjøpe ein kvart av ein gris
;
det tok ein og ein kvart time
om klokkeslett: 15 minutt før eller etter ein heil time
Døme
klokka kvart over eitt
;
vi må gå kvart på fire
kvartformat
fjerde tone i ein
diatonisk skala
;
intervall på tre steg i ei tonerekkje
a-streng på fiolin eller fele
i fekting: hogg eller støyt mot høgre sida på motstandaren og den tilsvarande
paraden
Artikkelside
ters
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Terz
av
;
latin
tertia, tertius
‘den tredje’
Tyding og bruk
i
musikk
: intervall på tre tonesteg
tredje tonesteg i diatonisk skala
;
det øvste av tre tonesteg
nest djupaste strengen på ei fele
;
jamfør
kvart
(
1
I
, 5)
og
kvint
(1)
i fekting: hogg
eller
støyt i høgd med andletet mot den høgre sida til motstandaren
i kortspel: rekkje av tre kort etter kvarandre i den same fargen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100