Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
52
oppslagsord
feire
feira
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
;
same opphav som
feriere
Tyding og bruk
halde fest for
;
høgtide
;
hylle
(
3
III)
,
fetere
Døme
feire jul
;
feire jubilanten
brukt som adjektiv
ein feira forfattar
Artikkelside
russefeiring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å feste og feire i russetida
Døme
ikkje alle tek del i russefeiringa
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Tyding og bruk
med form som ein sirkel, ellipse
eller liknande
Døme
ei rund bordplate
;
eit rundt hol
;
barnet har store, runde auge
med form som ei kule, ein sylinder
eller liknande
Døme
rund som eit egg
;
jorda er rund
;
runde stokkar
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Døme
han har runde armar
krum
(2)
,
lut
(
3
III)
Døme
vere rund i ryggen
om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat
;
ikkje sløgd
Døme
frysing av rund fisk
blid og omgjengeleg
;
medgjerleg
Døme
ein rund type
som ikkje støyter nokon
;
som unngår problem
Døme
runde og ufarlege samtalar
omtrentleg
Døme
runde formuleringar
;
runde talemåtar
om tal eller sum: som kan delast med 10
;
avrunda
Døme
sende ein rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Døme
eit flygel med ein syngjande, rund klang
om smak:
fyldig
(4)
Døme
vinen er rund i smaken
Faste uttrykk
liggje rund
liggje fullt påkledd
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
rund i kantane
tolerant og medgjerleg
;
romsleg
(2)
rundt rekna
om lag
Artikkelside
fjortenårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
14. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
feire fjortenårsdag
;
14-årsdagen hennar
14. årsdag for ei hending
Døme
fjortenårsdag for Oslo lufthavn
;
14-årsdagen for månelandinga
feiring av fjortenårsdag
Døme
invitere til fjortenårsdag
;
førebu 14-årsdagen
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
høgtid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hátíð
;
av
lågtysk
hochtit
‘kyrkjeleg fest, bryllaup’, opphavleg ‘heilag tid’
Tyding og bruk
større religiøs feiring
Døme
finne fred og ro i høgtida
;
feire høgtida med familien
;
jødisk høgtid
;
pynte til høgtida
andektig, opphøgd stemning
Døme
fylle med høgtid
;
det kviler høgtid over dagen
Artikkelside
nittiårsjubileum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
90. årsdag for ei hending
;
jamfør
jubileum
Døme
nittiårsjubileet til forfattaren
;
feire 90-årsjubileum for Det Norske Teatret
Artikkelside
nittiårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
90. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
feire nittiårsdag
;
fornye sertifikatet på 90-årsdagen
90. årsdag for ei hending
Døme
nittiårsdag for slutten på første verdskrig
;
90-årsdagen for stiftinga av laget
feiring av nittiårsdag
;
nittiårslag
Døme
ynskje velkomen til nittiårsdag
;
spele på fele i 90-årsdagen
Artikkelside
niårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
niande årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
feire niårsdag
niande årsdag for ei hending
Døme
niårsdag for finanskrisa
feiring av niårsdag
Døme
invitere til niårsdag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100