Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
223
oppslagsord
siamesar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
namnet
Siam
, før nytta om Thailand
Tyding og bruk
eldre nemning for
thailendar
stutthåra rasekatt med blå auge, opphavleg frå Søraust-Asia
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Tyding og bruk
med form som ein sirkel, ellipse
eller liknande
Døme
ei rund bordplate
;
eit rundt hol
;
barnet har store, runde auge
med form som ei kule, ein sylinder
eller liknande
Døme
rund som eit egg
;
jorda er rund
;
runde stokkar
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Døme
han har runde armar
krum
(2)
,
lut
(
3
III)
Døme
vere rund i ryggen
om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat
;
ikkje sløgd
Døme
frysing av rund fisk
blid og omgjengeleg
;
medgjerleg
Døme
ein rund type
som ikkje støyter nokon
;
som unngår problem
Døme
runde og ufarlege samtalar
omtrentleg
Døme
runde formuleringar
;
runde talemåtar
om tal eller sum: som kan delast med 10
;
avrunda
Døme
sende ein rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Døme
eit flygel med ein syngjande, rund klang
om smak:
fyldig
(4)
Døme
vinen er rund i smaken
Faste uttrykk
liggje rund
liggje fullt påkledd
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
rund i kantane
tolerant og medgjerleg
;
romsleg
(2)
rundt rekna
om lag
Artikkelside
renne
3
III
renna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
renna
Tyding og bruk
om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
Døme
tårene renn
;
elva rann strid
;
Lågen renn ut i Mjøsa
;
kornet har runne ut av sekken
;
stearinlyset renn
brukt som
adjektiv
:
rennande vatn
gje frå seg eller bli fylt av væske
Døme
krana på badet rann
;
båten rann full av sjø
brukt som
adjektiv
:
rennande nase
;
ha rennande auge
kome i fart
;
gli
Døme
eg rann ned skiløypa
;
sinnet rann av han
kome opp, stige opp
;
jamfør
solrenning
Døme
dei må dra før sola renn
;
dagen rann med strålande sol
spire, gro
Døme
blad som renn frå lauk og frø
;
åkeren rann
Faste uttrykk
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
renne i auga
gjere inntrykk
;
falle i auga
renne inn
kome i store mengder
;
strøyme inn
pasningane sat og måla rann inn
renne nokon i hug
hugse, minnast
;
kome i hug
det rann meg i hug
renne over
flyte ut over kanten
ølet har runne over
breste
(
2
II
, 4)
det rann over for meg
renne ut i sanden
ikkje føre til noko
planen rann ut i sanden
renne ut
strøyme ut
alt vatnet har runne ut
nå endepunktet
;
kome bort
;
løpe ut
året rann ut
Artikkelside
gris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gríss
Tyding og bruk
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
tamsvin
Døme
halde gris og sau
;
slakte grisen til jul
;
feit som ein gris
ureinsleg eller slurven person
Døme
ikkje søl slik, din gris!
uanstendig eller umoralsk person
Døme
ein gammal gris
kortspel for barn
Døme
skal vi spele gris?
Faste uttrykk
alt går i grisen
uttrykk for ikkje å vere kresen
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
hyle/skrike som ein stukken gris
skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
ikkje likne grisen
vere uakseptabel eller forkasteleg
;
vere dårleg eller meiningslaus
dette liknar ikkje grisen!
Artikkelside
grisøygd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om person: som har små, plirande auge
Artikkelside
griseauge
,
grisauga
,
grisauge
,
griseauga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
auge på gris
Døme
elevane dissekerte griseauge i naturfagtimen
i
fleirtal
: små, mysande auge hos menneske
Døme
stire med griseauge
Artikkelside
glugg
1
I
,
glugge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gluggr, gluggi
;
samanheng
med
glo
(
1
I)
og
glo
(
2
II)
Tyding og bruk
opning, med eller utan stengsel, i vegg, dør
eller
tak til å sleppe inn lys eller luft
Døme
sjå ut gjennom gluggen
;
opne gluggane
som etterledd i ord som
fjøsglugg
kjellarglugg
skyteglugg
augelok, auge
Døme
sperre opp gluggane
Artikkelside
glippe
glippa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gleppe
Tyding og bruk
om auge: stadig opne og lukke seg
Artikkelside
raudsprengd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om andletshud eller auge: med raud farge
Døme
vere
raudsprengd
i andletet
Artikkelside
brunette
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
brunetˋte
Opphav
frå
fransk
,
førsteleddet
opphavleg
germansk
;
jamfør
brun
(
2
II)
Tyding og bruk
kvinne med mørkebrunt hår og brune auge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100