Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vanskapning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanskapt vesen;

noe med frastøtende, uheldig form

Eksempel

en språklig vanskapning

monster, monstrum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin monstrum, opprinnelig ‘varsel, jærtegn’, av monere ‘varsle’

Betydning og bruk

vanskapning, misfoster;

noe kjempestort

Eksempel

et monster av en sofa