Розширений пошук

11 результатів

Словник букмола 11 oppslagsord

uvirkelig

прикметник

Вимова

også uvirˊk-

Значення та вживання

vag, ubestemmelig, drømmelignende
Приклад
  • månelyset la et uvirkelig skjær over landskapet

imaginær

прикметник

Значення та вживання

som bare eksisterer i eller springer ut av fantasien;
innbilt, tenkt, uvirkelig
Приклад
  • et imaginært problem;
  • operaens imaginære verden;
  • ha en imaginær bestevenn

Фіксовані вирази

  • imaginære tall
    tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt;
    motsatt reelle tall

ideell

прикметник

Походження

av tysk ideal

Значення та вживання

  1. som bare eksisterer i tankene;
  2. Приклад
    • ideelle arbeidsforhold
  3. som er preget av høye idealer;
    som er etisk høyverdig
    Приклад
    • ideelt arbeid;
    • en ideell organisasjon

Фіксовані вирази

  • ideell part
    i jus: tenkt part med hensyn til verdi

trolsk

прикметник

Походження

av troll

Значення та вживання

som er eller synes preget av trolldom (2);
(liksom) overnaturlig eller uvirkelig
Приклад
  • en trolsk stemning;
  • trolske skoger

skyggerike

іменник середній

Значення та вживання

  1. uvirkelig, innbilt verden

irreal

прикметник

Походження

jamfør ir- og real (3

Значення та вживання

ikke real (3, uvirkelig, irreell

hildre

дієслово

Походження

trolig av hjell

Значення та вживання

  1. om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
    Приклад
    • hildre opp over horisonten;
    • øyer og holmer hildret i solglansen
  2. vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
  3. Приклад
    • han ble hildret av trollkvinnen
    • brukt som adverb
      • hun var hildrende vakker

drømmeslott

іменник середній

Значення та вживання

  1. fantasislott;
    stort, flott hus
    Приклад
    • trodde vi hadde funnet vårt drømmeslott, men husdrømmen ble et mareritt
  2. uvirkelig framtidsvisjon
    Приклад
    • politikken leverer drømmeslott

irreell

прикметник

Походження

jamfør ir- og reell

Значення та вживання

konjunktiv

іменник чоловічий

Походження

av latin (modus) conjunctivus ‘forbindende (måte)’, av conjungere ‘forbinde’

Значення та вживання

  1. verbalkategori som uttrykker noe tenkt, ønskelig, mulig eller uvirkelig
  2. verb som er bøyd i konjunktiv (1)
    Приклад
    • ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv