Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

utøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å drive med eller praktisere
Eksempel
  • under utøvelse av sine huslige plikter

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin, av gresk praktikos ‘virksom’; jamfør praksis

Betydning og bruk

  1. motsatt teoretisk;
    som går ut på eller gjelder handling, utøvelse
    Eksempel
    • det praktiske liv;
    • ha praktisk erfaring
  2. behendig, effektiv, med utpreget virkelighetssans
    Eksempel
    • jeg er så lite praktisk (av meg)
  3. Eksempel
    • det er mest praktisk å bruke sykkel;
    • et svært praktisk verktøy

Faste uttrykk

  • praktisk talt
    så å si, så godt som

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av prattein ‘handle, utøve’

Betydning og bruk

  1. utøvelse, anvendelse i livet;
    motsatt teori (2)
    Eksempel
    • omsette teorier i praksis
  2. faglig, yrkesmessig virksomhet
    Eksempel
    • tannlege Li har gjenopptatt praksis(en);
    • advokatpraksis, legepraksis
  3. Eksempel
    • skaffe seg praksis
    • praktisk opplæring
      • elevene er ute i praksis
  4. skikk og bruk
    Eksempel
    • ifølge gjeldende praksis

yrkesetikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

etikk som gjelder holdning under utøvelse av et yrke

praktikum

substantiv intetkjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

opplæring i praktisk utøvelse av et fag som en har studert, særlig om praktisk presteutdanning

durkdreven

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘gjennomdreven, gjennomøvd’

Betydning og bruk

utspekulert, lur;
Eksempel
  • en durkdreven kjeltring;
  • durkdreven utøvelse

amatørisme

substantiv hankjønn

Uttale

amatørisˊme

Opphav

jamfør -isme

Betydning og bruk

utøvelse, virksomhet tuftet på amøterer

aksessorisk

adjektiv

Uttale

aksesoˊrisk

Opphav

beslektet med aksesjon

Betydning og bruk

som følger med;
som kommer i tillegg;
sideordnet
Eksempel
  • en bergart med magnetitt som aksessorisk mineral;
  • aksessoriske rettigheter knyttet til utøvelse av reindrift

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans

maktutøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utøvelse av makt
Eksempel
  • en form for maktutøvelse fra samfunnets side