Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

tyrkisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk hovedsakelig brukt i Tyrkia
    Eksempel
    • studere tyrkisk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt tyrkisk
  2. språkfamilie med språk som hovedsakelig blir brukt i Midt-Østen, Sentral-Asia og delvis i Øst-Europa

tyrkisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Tyrkia og tyrkere

Faste uttrykk

  • tyrkisk bad
    svettedrivende bad i tørr luft;
    til forskjell fra dampbad

tyrkisk bad

Betydning og bruk

varmluftbad i tørr luft, til forskjell fra dampbad;
Sjå: tyrkisk

agglutinerende språk

Betydning og bruk

språk der (grammatiske) betydningselementer blir lagt til en fast ordstamme uten at denne forandres;
til forskjell fra flekterende språk;
Eksempel
  • tyrkisk er et agglutinerende språk

turko-

prefiks

Opphav

italiensk, portugisisk og; spansk ‘tyrker’

Betydning og bruk

tyrkisk, som gjelder Tyrkia og tyrkere

usbeker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person av et tyrkisk folkeslag som særlig holder til i Usbekistan

turkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Betydning og bruk

blågrønt eller lyseblått gjennomskinnelig mineral, brukt til smykkestein

serai

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra tyrkisk, opphavlig persisk ‘palass, hotell’

Betydning og bruk

  1. sultans palass
  2. herberge, særlig for karavaner i et ørkenområde

makramé, makrame

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘håndkle’; fra arabisk miqramah ‘slør’

Betydning og bruk

teknikk i håndarbeid der en lager mønster av tråder som blir knyttet sammen på forskjellige måter
Eksempel
  • lage seg et belte i makramé

khan

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrkisk khagan ‘herre’

Betydning og bruk

fyrstetittel hos tyrkiske og mongolske folk