Розширений пошук

12 результатів

Словник букмола 12 oppslagsord

tonem

іменник середній

Походження

etter mønster av fonem, morfem

Значення та вживання

tonegang som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre
Приклад
  • ‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2

tonelag

іменник середній

Значення та вживання

Фіксовані вирази

enkel

прикметник

Походження

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Значення та вживання

  1. som består av én enhet;
    Приклад
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Приклад
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Приклад
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Приклад
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Фіксовані вирази

dobbelt, dobbel

прикметник

Походження

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Значення та вживання

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Приклад
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Приклад
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Приклад
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Фіксовані вирази

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

trykkaksent

іменник чоловічий

Значення та вживання

framheving av stavelse ved trykk (4, 4) og ikke ved tonem;
jamfør aksent (1)

enkelt/enstavelses tonelag

Значення та вживання

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag;
Sjå: enkel, tonelag

dobbelt/tostavelses tonelag

Значення та вживання

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag;

-em

іменник середній

Походження

fra gresk og nylatin

Значення та вживання

etterledd i ord for minste byggekloss i ord som gjelder språklig analyse, der førsteleddet angir hvilken del av språket det gjelder;
for eksempel fonem, morfem og tonem

cirkumfleks, sirkumfleks

іменник чоловічий

Вимова

sirkumflekˊs

Походження

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Значення та вживання

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter

aksent

іменник чоловічий

Вимова

aksenˊt eller  aksanˊg

Походження

av latin accentus ‘sang til (ordene)'

Значення та вживання

  1. framheving av stavelse ved trykk eller tonehøyde;
    Приклад
    • de fleste norske ord har aksenten på første stavelse
  2. i musikk: framheving av en enkelt tone eller akkord
  3. diakritisk tegn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Приклад
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale et fremmedspråk på;
    Приклад
    • snakke engelsk med norsk aksent;
    • ha utenlandsk aksent