Розширений пошук

8 результатів

Словник букмола 8 oppslagsord

talespråk

іменник середній

Значення та вживання

muntlig språk;
til forskjell fra skriftspråk

talemål

іменник середній

Значення та вживання

språk som en snakker;
muntlig språk;
til forskjell fra skriftmål

fonetisk skrift

Значення та вживання

skrift som gjengir talespråk så nøyaktig som mulig;

tale 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt tala

Значення та вживання

  1. det å tale (2, 1);
    det å si noe;
    snakk, prat
    Приклад
    • uttrykke seg i skrift og tale
  2. noe en sier;
    måte å uttrykke seg på
    Приклад
    • dette var klar tale
  3. Приклад
    • en film med norsk tale
  4. det en sier til et publikum om et emne i en bestemt hensikt;
    Приклад
    • hun holdt tale i bryllupet
  5. Приклад
    • tallenes tale

Фіксовані вирази

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • de prøvde å få ministeren i tale
  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • ikke tale om
    det kommer ikke til å skje;
    det er utelukket
    • jeg går ikke på festen. Ikke tale om!
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være på tale
    være gjenstand for drøfting;
    bli nevnt som en mulighet;
    være aktuell
    • det var på tale å legge ned bedriften
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell

fonetisk

прикметник

Значення та вживання

i språkvitenskap: som gjelder fonetikk;
Приклад
  • fonetisk gjengivelse av tale;
  • fonetisk alfabet

Фіксовані вирази

  • fonetisk skrift
    skrift som gjengir talespråk så nøyaktig som mulig;
    lydskrift

vulgærlatin

іменник чоловічий або середній

Походження

av vulgær

Значення та вживання

folkelig latinsk talespråk som de romanske språkene har utviklet seg fra

bokspråk

іменник середній

Значення та вживання

  1. skriftspråkpreget talespråk
    Приклад
    • tale et stivt og unaturlig bokspråk

folkemål

іменник середній

Походження

jamfør mål (2; trolig først brukt av Wergeland i 1832

Значення та вживання

  1. dialektalt talespråk innenfor et område;
    til forskjell fra normalmål
  2. talemål som ikke er normert av skriftspråket;
    til forskjell fra riksmål (1)