Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stikling

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av stecken ‘stikke, putte’

Betydning og bruk

  1. liten gren eller kvist som settes i jorda for å gro

avlegger

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør legge

Betydning og bruk

  1. liten gren som slår rot mens den ennå henger sammen med morplanten;
    jamfør stikling (1)
    Eksempel
    • planten har fått en avlegger
  2. i overført betydning: barn
    Eksempel
    • ha to nydelige avleggere
  3. i overført betydning: noe som er sprunget ut av, laget etter mønster av noe annet
    Eksempel
    • en bedrift med avleggere i mange land