Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • en spaltet personlighet
  • oppløse i mindre bestanddeler
    • vann kan spaltes ved elektrolyse;
    • spalte atomer

spalte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. vertikalt felt på bok- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • bridgespalte, spørrespalte;
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen

figurere i spaltene

Betydning og bruk

bli (ofte) omtalt i pressen;
Se: spalte

utrykking, utrykning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke ut;
    særlig: det at politi, brannvesen, ambulanse eller militære drar ut med folk og kjøretøyer på oppdrag
  2. linjestart (en eller flere bokstaver) til venstre for resten av linjene i en artikkel eller spalte

spørrespalte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spalte (1 i blad, avis der spørsmål fra leserne blir besvart av redaksjonen

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • splitte (opp) noe
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et splittet folkinnbyrdes uenig;
    • et splittet sinndisharmonisk
  3. Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. spalte, innsnitt, særlig i tøy eller klær
    Eksempel
    • en jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

sladrespalte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spalte i avis, blad som inneholder sladder om kjente personer

spleise

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk egentlig ‘spalte’

Betydning og bruk

  1. skjøte, flette sammen to tau(ender)
    • i overført betydning:
      • spleise (sammen) et parfå et par gift
  2. skyte sammen penger
    Eksempel
    • spleise på en flaske

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre (rektangulært eller kvadratisk) stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet, utskilt, oftest i sammensetninger:
    Eksempel
    • skogteig, slåtteteig
  2. avgrenset del av avis- eller bokside, spalte (1, 2)
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen