Розширений пошук

37 результатів

Словник букмола 37 oppslagsord

setningsledd

іменник середній

Значення та вживання

hvert av de grammatiske leddene en setning består eller kan bestå av (subjekt, verbal, objekt osv.)

valens

іменник чоловічий

Походження

fra latin ‘styrke’, av valere ‘være sterk, være verdt’

Значення та вживання

  1. i språkvitenskap: uttrykk for hvor mange og hva slags setningsledd et verb må eller kan knytte til seg for å lage grammatiske setninger

syndese

іменник чоловічий

Походження

av gresk syn- og deein ‘binde’

Значення та вживання

i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av en konjunksjon (1)

utfylling

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. det å fylle et tomrom, en åpning, et hull eller lignende;
    noe som fyller et tomrom, en åpning, et hull eller lignende
    Приклад
    • et fundament for videre utfylling av havna
  2. det å skrive i de tomme feltene på et skjema eller lignende;
    Приклад
    • utfylling av blanketter
  3. det å gjøre noe mer fullstendig;
    Приклад
    • temaheftet er en fin utfylling til læreboka
  4. i grammatikk: setningsledd som kreves av et annet setningsledd for at setningen skal være velformet
    Приклад
    • verbet krever en utfylling

logisk subjekt

Значення та вживання

setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet;

indirekte objekt

Значення та вживання

setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen;
Приклад
  • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

subjekt

іменник середній

Походження

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Значення та вживання

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Приклад
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Фіксовані вирази

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

sammenligning

іменник чоловічий або жіночий

sammenlikning

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. det å sammenligne;
    Приклад
    • finne ut noe ved sammenligning;
    • trekke en sammenligning;
    • uten sammenligning for øvrig
  2. talefigur der to setningsledd blir stilt sammen, oftes med som eller enn;
    Приклад
    • 'være dum som en gås' og 'han er er større enn meg' er eksempler på sammenligning

Фіксовані вирази

  • i sammenligning med
    jamført med
  • tåle sammenligning med
    kunne måle seg med;
    være like god som
    • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes
  • uten sammenligning
    helt sikkert;
    uten tvil
    • hun er uten sammenligning den flinkeste

objekt

іменник середній

Походження

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Значення та вживання

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Фіксовані вирази

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

men 3

сурядний сполучник

Походження

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Значення та вживання

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Приклад
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Приклад
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Приклад
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?