Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

same

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk sápmi

Betydning og bruk

person som hører til et urfolk som tradisjonelt har vært bosatt i Norge (fra Femundsmarka og nordover), i de nordlige delene av Sverige og Finland og på Kolahalvøya
Eksempel
  • samer som driver med reindrift;
  • mange samer bor i byene;
  • samene i Norge har blitt utsatt for en hard fornorskingspolitikk
Artikkelside

samtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom som faller sammen med nåtiden eller med levetiden til en person, en gruppe eller et fenomen;
    Eksempel
    • mange store kunstnere ble lite aktet i sin samtid
  2. folk som lever (eller levde) på same tid
    Eksempel
    • samtiden foraktet henne
Artikkelside

sjøsame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same som bor ved kysten og som tradisjonelt har drevet fiske, ofte kombinert med husdyrhold
Artikkelside

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; same opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;
Artikkelside

nordsame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same fra det nordsamiske (2 området
Artikkelside

lapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lappir

Betydning og bruk

utdatert og nedsettende betegnelse for same
Artikkelside

finn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt finnr

Betydning og bruk

eldre betegnelse for same
Artikkelside

alt 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; av altus ‘høy’, opphavlig om høy mannsrøst

Betydning og bruk

  1. dyp kvinne- eller barnestemme
    Eksempel
    • en fyldig alt;
    • synge alt
  2. sanger(inne) med alt (1, 1)
    Eksempel
    • alter og sopraner
  3. dypeste kvinne- eller barnestemme i en korsats
  4. parti for alt (1, 2) i en komposisjon
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: instrument i same leie som en alt (1, 1)
Artikkelside

lulesame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

same fra det lulesamiske (2 området
Artikkelside

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen
Artikkelside
Side 1 av 2