Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

residere

verb

Opphav

fra latin, av re- og sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

bo, oppholde seg

Faste uttrykk

  • residerende kapellan
    om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
    forkortet res.kap.

residerende kapellan

Betydning og bruk

om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten;
forkortet res.kap.;
Sjå: residere

residu, residuum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av residere ‘sitte, bli igjen’

Betydning og bruk

residens

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør residere

Betydning og bruk

  1. oppholdssted for en fyrste
    Eksempel
    • kongens residens
  2. spøkefullt: bolig
    Eksempel
    • ha en liten residens i fjellbygda