Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rømmen

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på rømmen
    på flukt, særlig fra politi eller lignende;
    som har rømt
    • politiet jakter på fem fanger som har vært på rømmen i en uke;
    • kanarifugl på rømmen

rømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Betydning og bruk

tykk, syrnet fløte (1
Eksempel
  • vafler med syltetøy og rømme

på rømmen

Betydning og bruk

på flukt, særlig fra politi eller lignende;
som har rømt;
Sjå: rømmen
Eksempel
  • politiet jakter på fem fanger som har vært på rømmen i en uke;
  • kanarifugl på rømmen