Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

røkelse, røykelse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykelsi; fra gammelengelsk

Betydning og bruk

blanding av stoffer fra planter (for eksempel balsam (1)) som ved oppvarming sender ut god lukt
Eksempel
  • i kirkerommet var det en svak duft av røkelse

virak

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med vie og røyk (2 egentlig ‘viet røyk’

Betydning og bruk

  1. overstrømmende ros, hyllest
    Eksempel
    • det var stor virak omkring skuespillerne etter premieren;
    • være lei av all viraken
  2. gummiharpiks brukt til røkelse

kopal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; fra mexicansk-spansk copalli ‘røkelse’

Betydning og bruk

halvfossil harpiks som ligner rav (2

sandel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra arabisk zandal, av sanskrit candana

Betydning og bruk

ved av sandeltre som brukes til finere snekkerarbeid, eller til å framstille røkelse, parfyme og annet av

timian

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk thymiama ‘røkelse’

Betydning og bruk

krydderplante av slekta Thymus i leppeblomstfamilien

offerskål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skål (1, 1) (på et alter) til å legge offer (1) i
Eksempel
  • legge røkelse i offerskåla

myrra

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av gresk myrrha; av arabisk murr ‘bitter’

Betydning og bruk

stivnet saft fra barken på visse tropiske trær, blant annet brukt til balsamering og røkelse
Eksempel
  • gull, røkelse og myrra

røkelseskar, røykelseskar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beholder til å brenne røkelse i