Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; samme opprinnelse som presbyter

Betydning og bruk

  1. person med teologisk utdanning og kirkelig innvielse som gjør tjeneste i en menighet
  2. person som står for seremonier og forkynnelse i et religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

teokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

av teo- og -krati

Betydning og bruk

  1. styreform der prestene rår;
  2. stat med teokrati (1)

kirke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice; fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’

Betydning og bruk

  1. bygning til kristen gudstjeneste;
    Eksempel
    • kirken var fullsatt;
    • kirken lå midt i bygda
  2. kristent trossamfunn
    Eksempel
    • prestene i Den norske kirke;
    • den lutherske kirke

Faste uttrykk

  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • den kristne kirke
    alle kristne kirkesamfunn

hieratisk

adjektiv

Opphav

av gresk hieratikos ‘prestelig’

Betydning og bruk

prestelig, hellig

Faste uttrykk

  • hieratisk skrift
    gammelegyptisk skrift på papyrus med kursive, avkortede hieroglyfer, brukt av prestene
  • hieratisk stil
    streng, høytidelig stil, særlig i gammel religiøs kunst

hieratisk skrift

Betydning og bruk

gammelegyptisk skrift på papyrus med kursive, avkortede hieroglyfer, brukt av prestene;

presteskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

alle prestene i et område eller et trossamfunn;

prost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófasti, prófastr, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin propositus ‘foresatt’

Betydning og bruk

prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et prosti

hyrdebrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rundskriv fra biskopen til prestene eller menighetene i bispedømmet;
jamfør hyrde (3)

prestere

verb

Opphav

fra latin opprinnelig ‘stå foran’; jamfør prestasjon

Betydning og bruk

  1. yte, greie, oppnå
    Eksempel
    • være motivert til å prestere på skolen;
    • det ble prestert gode tider i løpet
  2. brukt ironisk: klare noe som ikke er til å skryte av
    Eksempel
    • han presterte å komme for sent tre dager på rad

gjøre det skarpt

Betydning og bruk

prestere svært godt;
Se: skarp
Eksempel
  • hun gjorde det skarpt til eksamen