Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

polyteisme

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊme

Opphav

jamfør poly- og teisme

Betydning og bruk

tro på flere guder;

motsatt monoteisme

polyteistisk

adjektiv

Uttale

polite-isˊtisk

Betydning og bruk

som gjelder polyteisme

polyteist

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊt

Betydning og bruk

person som tror på flere guder;

jamfør polyteisme

flerguderi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke flere guder;

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;

til forskjell fra panteisme og polyteisme