Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

  1. noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
    Eksempel
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
    Eksempel
    • moralsk plikt;
    • gjøre noe av plikt;
    • det var hans simple plikt å hjelpe
Artikkelside

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘lite akter- eller fordekk’

Betydning og bruk

  2. rom framme eller bak i en båt
Artikkelside

plikte

verb

Betydning og bruk

ha plikt til;
være forpliktet til
Eksempel
  • han pliktet å holde i stand veien
Artikkelside

sølibat

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Betydning og bruk

  1. plikt til å leve som ugift (særlig for katolske prester)
  2. det å være seksuelt avholdende;
    det å ikke ha sex
    Eksempel
    • hun levde i ufrivillig sølibat
Artikkelside

skipreide

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skipreiða

Betydning og bruk

om eldre forhold: kystdistrikt som hadde plikt til å stille et hærskip med mannskap til landets forsvar
Artikkelside

ta over

Betydning og bruk

Se: ta
  1. ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
    Eksempel
    • ta over gården etter foreldrene
  2. ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
    Eksempel
    • ta over som justisminister
  3. komme i stedet for
    Eksempel
    • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
Artikkelside

være nærmere til

Betydning og bruk

har større grunn, rett eller plikt til;
Eksempel
  • det må være noen som er nærmere til dette enn meg
Artikkelside

selvfølgelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som sier seg selv;
    som følger naturlig av noe;
    Eksempel
    • det er din selvfølgelige plikt
  2. brukt som adverb: naturligvis, selvsagt (2)
    Eksempel
    • selvfølgelig vil jeg gjøre det
Artikkelside

unnlatelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å unnlate noe;
noe som ikke blir gjort (men burde gjøres)
Eksempel
  • unnlatelse av å oppfylle en plikt;
  • handlinger og unnlatelser som påfører andre mennesker tap eller skade
Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!
Artikkelside
Side 1 av 9