Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
omkved
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kvede
(
2
II)
Betydning og bruk
verselinje(r) som gjentas for hver strofe
;
refreng
Eksempel
omkvedet i en folkevise
i overført betydning
: gjentakelse
Eksempel
det stadige
omkvedet
om krise i industrien
Artikkelside
innstev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
omkved som står inne i en folkevisestrofe
Artikkelside
kor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kórr
,
gjennom
middelalderlatin
;
fra
gresk
khoros
‘dans med korsang’
Betydning og bruk
gruppe som synger en- eller flerstemmig
Eksempel
et blandet
kor
;
en komposisjon for
kor
og orkester
bakgrunnssangere for en vokalist
i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
Eksempel
kjøre
kor
flokk som sier noe samtidig
Eksempel
si noe i
kor
musikkstykke for
kor
(1)
;
omkved
(1)
,
refreng
Eksempel
alle sang med på
koret
del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
Eksempel
presten står framme i koret
i antikken: personer som opptrådte med sang og dans
;
personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans
Artikkelside
etterstev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
omkved i slutten av en strofe i en folkevise
;
endestev
;
til forskjell fra
innstev
Artikkelside
stev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stef
Betydning og bruk
omkved i skaldedikt
eller
folkevise
firelinjet strofe med lyrisk
eller
satirisk innhold, ofte improvisert
Artikkelside
refreng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
gammelfransk
refraindre
‘gjenta’
Betydning og bruk
i overført betydning
:
;
omkved i en vise
Eksempel
opposisjonen gnålte på det samme
refrenget
–
gjentok stadig det samme
Faste uttrykk
tenke på refrenget
tenke på å gå hjem, bryte opp
Artikkelside
dråpa
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drápa
;
trolig
norrønt
drepa
med
betydning
‘stikke, skyte inn’, opprinnelig ‘dikt med innskutt stev’
Betydning og bruk
norrønt
skaldekvad
delt inn i ulike avsnitt med
omkved
(1)
på slutten av versene, særlig til ære for fyrste
eller
konge
Artikkelside