Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv intetkjønn

fra engelsk; av latin non ‘ikke’ og sensus ‘fornuft, mening’

meningsløs ytring eller påstand;

absurd uttrykksform;

substantiv intetkjønn

dikt med absurde eller underfundige sammenstillinger av ord;

jamfør nonsens

prefiks

nånn-

av latin non ‘ikke’

prefiks (1) i ord som uttrykker det motsatte av det etterleddet nevner, eller at det etterleddet nevner, mangler;