Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munner ut i havet
    • ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold

holde skravla

Betydning og bruk

holde munn;
tie;
Se: skravl
Eksempel
  • hold skravla!

stor i munnen

Betydning og bruk

skrytende, brautende;
Se: munn
Eksempel
  • han hadde vært litt for stor i munnen før valget

opplate sin munn/røst

Betydning og bruk

begynne å snakke;
Eksempel
  • kongen opplot sin munn og talte;
  • studentene opplater sin røst for saken

stoppe munnen på

Betydning og bruk

få til å tie;
Se: munn

slå seg selv på munnen

Betydning og bruk

motsi seg selv;
Se: munn

gå fra munn til munn

Betydning og bruk

bli fortalt fra den ene til den andre;
Se: munn

lese på munnen

Betydning og bruk

forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende;
Se: munn

munn-mot-munn-metode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk