Avansert søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

messingblåseinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rørformet musikkinstrument av metall, oftest messing (1), som gir lyd når musikeren blåser gjennom et munnstykke av metall;

jamfør messing (2)

Artikkelside

sordin

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk av sordo ‘døv’

Betydning og bruk

demper på stryke- og messingblåseinstrument

Faste uttrykk

spille med sordin
opptre diskré, vise tilbakeholdenhet

Artikkelside

trompet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’

Betydning og bruk

messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B

Eksempel

blåse et signal i trompeten;
spille trompet i orkesteret

Artikkelside

trombone

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av tromba ‘trompet’; beslektet med tromme (

Betydning og bruk

messingblåseinstrument der en endrer tonehøyden ved å trekke en bevegelig del av instrumentet ut eller inn;

trekkbasun

Artikkelside

flygelhorn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Flügelhorn

Betydning og bruk

messingblåseinstrument med samme toneområde som kornett

Artikkelside

sjallstykke

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Schall ‘lyd, klang’

Betydning og bruk

lydtrakt på messingblåseinstrument

Artikkelside

kornett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘lite horn’; fra latin cornu ‘horn’

Betydning og bruk

lite messingblåseinstrument

Artikkelside

pistong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk piston

Betydning og bruk

ventil på messingblåseinstrument
hul, konisk tapp i lås på perkusjonsgevær

Artikkelside

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

latin ‘rør’; samme opprinnelse som tube

Betydning og bruk

stort messingblåseinstrument med dyp tone

Artikkelside

messingblåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som spiller messingblåseinstrument

Artikkelside