Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

vanlig menneske;

folk flest

adjektiv

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
alminnelig;
jamfør menigmann
Eksempel
- den menige mann;
- menige partimedlemmer
i militæret: som ikke har befalsgrad
Eksempel
- en menig soldat
- brukt som substantiv:
  korporaler og menige

ledende menig
grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

substantiv hankjønn

hvem som helst;