Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

julaften

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

24. desember, dagen før første juledag, som (blant annet) i Norge innleder jula og feires med god mat, juletre og julegaver
Artikkelside

full pakke

Betydning og bruk

alt som hører med;
Sjå: pakke
Eksempel
  • på julaften blir det full pakke med ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt
Artikkelside

lillejulaften, lille julaften

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dagen før julaften, 23. desember
Artikkelside

pakke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt pakki; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. en eller flere gjenstander lagt i papiromslag, eske eller lignende;
    (innpakket) gave
    Eksempel
    • få en pakke i posten;
    • en pakke knekkebrød;
    • det var mange pakker under juletreet
  2. samling av forslag, tiltak eller tilbud som er samordnet til en helhetsløsning

Faste uttrykk

  • full pakke
    alt som hører med
    • på julaften blir det full pakke med ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt
  • hele pakka
    alt som hører med
    • bryllup med hvit kjole og hele pakka
Artikkelside

marsipangris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

marsipan formet som en gris
Eksempel
  • den som finner mandelen i grøten på julaften, får en marsipangris i premie
Artikkelside

juleuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

uke mellom julaften og nyttår (2);
Artikkelside

juledag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag i juleuka
    Eksempel
    • første og annen juledag;
    • bruke juledagene til skiturer
  2. dagen etter julaften, 25. desember;
    første juledag
    Eksempel
    • våkne tidlig juledags morgen
Artikkelside

julegave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gave som en gir til jul, særlig på julaften
Artikkelside

julemiddag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

festmåltid med (tradisjonell) julemat, særlig på julaften
Artikkelside

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane fra Calicut’, ut fra den tro at Amerika var en del av India; i betydingen ‘mislykket film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’ med betydning ‘fiasko, flop’, trolig fordi kalkunen ikke kan fly

Betydning og bruk

  1. opprinnelig amerikansk hønsefugl med stor vifteformet hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøtt av kalkun (1)
    Eksempel
    • spise kalkun på julaften
  3. pretensiøs, men totalt mislykket film
Artikkelside
Side 1 av 2